Tverrfløyten fikk navnet fordi den holdes til siden. Lyd produseres ved at man blåser over et
amasjørhull. Tonehøyde bestemmes ved at man trykker ned forskjellige kombinasjoner av de 16 klaffene, og ved endringer i luftstrømmen. Grepene i de to første oktavene minner svært om
blokkfløytegrep. Registeret på en tverrfløyte spenner fra enstrøken C (tilsvarer midterste C-en på et piano), eventuelt
lille h, en halvtone under, på instrumenter med h-fot, og opp til firstrøken C. Det er mulig å fremkalle toner også over dette, men tradisjonelt fløyterepertoar går som regel ikke over firstrøken C – firstrøken D i enkelte tilfeller der
Sergej Prokofjevs sonate kanskje er den mest kjente. Tverrfløyta kategoriseres som et
treblåseinstrument fordi den opprinnelig var laget av tre. Nå lages fløyter i ulike metaller, det vanligste er
sølvlegeringer, men fløyter lages også i
gull og
platina. De aller rimeligste instrumentene lages gjerne av nikkellegeringer. En annen type fløyte, som er i samme familien, er
piccoloen. Den er halvparten så lang (33 cm) og klinger derfor en
oktav lysere.
