Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid. Det ble utført eksperimenter og utviklet teoretiske begreper for å beskrive disse prosessene kvantitativt. Blant de mest kjente fysikerne som bidrog til termodynamikken finner vi Carnot, Boltzmann og Joule. Termodynamikken har påvirket hverdagen til de fleste av oss. For eksempel med

• Bilmotoren
• Varmepumpen som brukes for kjøling når det pumpes varme ut av et isolert område (kjøleskap/fryser/komfortkjøling) eller for oppvarming når det pumpes varme inn i et isolert område (bygningsvarmepumpe)
• Kaffetrakteren
• Kalori-merking på matvarer (som angir hvor mye energi maten inneholder)

Termodynamikk (frå gresk θερμη, therme, «varme» og δυναμις, dynamis, «kraft») er ei grein innan fysikk som studerer effekten av endringar innan temperatur, trykk og volum på eit fysisk system på makroskopisk skala ved å analysere den samla rørsla til partiklane i systemet ved hjelp av statistikk. Her tyder varme om lag «energi i rørsle» og dynamikk viser til sjølve «rørsla». Altså er termodynamikk i praksis studiet av energirørsler og korleis energi kjem i rørsle. Historisk utvikla termodynamikken seg ut frå eit behov for å auke effektiviteten til tidlege dampmaskinar. Utgangspunktet for dei fleste termodynamiske problemstillingane er dei termodynamiske lovene, som postulerar at energi kan bytast om mellom fysiske system som varme eller mekanisk arbeid.. Dei postulerer òg at det finst ein storleik kalla entropi, som er definert for alle typar system. I termodynamikk vert vekselverknaden mellom store system studert og kategorisert. Sentralt i dette er konsept som termodynamisk system og omgjevnadar. Eit system består av partiklar og den gjennomsnittlege rørsla til desse partiklane avgjer kva eigenskapar dei har, som igjen relaterer til kvarandre gjennom tilstandslikninga. Eigenskapar kan kombinerast for å uttrykke indre energi og termodynamisk potensial, som er nyttig for å avgjere tilhøva for dynamisk likevekt og spontane prosessar.

Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid. Det ble utført eksperimenter og utviklet teoretiske begreper for å beskrive disse prosessene kvantitativt. Blant de mest kjente fysikerne som bidrog til termodynamikken finner vi Carnot, Boltzmann og Joule. Termodynamikken har påvirket hverdagen til de fleste av oss. For eksempel med

• Bilmotoren
• Varmepumpen som brukes for kjøling når det pumpes varme ut av et isolert område (kjøleskap/fryser/komfortkjøling) eller for oppvarming når det pumpes varme inn i et isolert område (bygningsvarmepumpe)
• Kaffetrakteren
• Kalori-merking på matvarer (som angir hvor mye energi maten inneholder)

Termodynamikk (frå gresk θερμη, therme, «varme» og δυναμις, dynamis, «kraft») er ei grein innan fysikk som studerer effekten av endringar innan temperatur, trykk og volum på eit fysisk system på makroskopisk skala ved å analysere den samla rørsla til partiklane i systemet ved hjelp av statistikk. Her tyder varme om lag «energi i rørsle» og dynamikk viser til sjølve «rørsla». Altså er termodynamikk i praksis studiet av energirørsler og korleis energi kjem i rørsle. Historisk utvikla termodynamikken seg ut frå eit behov for å auke effektiviteten til tidlege dampmaskinar. Utgangspunktet for dei fleste termodynamiske problemstillingane er dei termodynamiske lovene, som postulerar at energi kan bytast om mellom fysiske system som varme eller mekanisk arbeid.. Dei postulerer òg at det finst ein storleik kalla entropi, som er definert for alle typar system. I termodynamikk vert vekselverknaden mellom store system studert og kategorisert. Sentralt i dette er konsept som termodynamisk system og omgjevnadar. Eit system består av partiklar og den gjennomsnittlege rørsla til desse partiklane avgjer kva eigenskapar dei har, som igjen relaterer til kvarandre gjennom tilstandslikninga. Eigenskapar kan kombinerast for å uttrykke indre energi og termodynamisk potensial, som er nyttig for å avgjere tilhøva for dynamisk likevekt og spontane prosessar.