Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, dvs. setninger og fraser. Ulike språk har ulike regler for hvordan dette skjer på både med hensyn til ordstilling og syntaktiske avhengigheter som samsvarsbøyning (kongruens) og kasustilordning.

Inden for sprogvidenskaben er syntaks studiet af regelmæssigheder i sætningsdannelse. Ordet anvendes også til at referere til det sæt af regler, der knytter sig til et givent sprog.

Syntaks er læra om korleis ord vert sette saman til frasar og setningar og om kva for grammatiske relasjonar og avhengigheiter vi finn mellom ord i frasar og setningar. I alle språk er det reglar for ordstilling og i mange språk manifisterer syntaktiske avhengigheiter seg som bøying, til dømes samsvarsbøying (kongruens; til dømes mellom subjekt og verb eller adjektiv og nomen) og kasusbøying (det vil seie varierande form på substantiv (frase) og pronomen etter kva for verb eller preposisjon dei står saman med).

Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, dvs. setninger og fraser. Ulike språk har ulike regler for hvordan dette skjer på både med hensyn til ordstilling og syntaktiske avhengigheter som samsvarsbøyning (kongruens) og kasustilordning.

Inden for sprogvidenskaben er syntaks studiet af regelmæssigheder i sætningsdannelse. Ordet anvendes også til at referere til det sæt af regler, der knytter sig til et givent sprog.

Syntaks er læra om korleis ord vert sette saman til frasar og setningar og om kva for grammatiske relasjonar og avhengigheiter vi finn mellom ord i frasar og setningar. I alle språk er det reglar for ordstilling og i mange språk manifisterer syntaktiske avhengigheiter seg som bøying, til dømes samsvarsbøying (kongruens; til dømes mellom subjekt og verb eller adjektiv og nomen) og kasusbøying (det vil seie varierande form på substantiv (frase) og pronomen etter kva for verb eller preposisjon dei står saman med).