Synkopetiden er den delen av norsk språkhistorie som ligger mellom urnordisk og norrønt (gammelnordisk). Det er allmenn enighet om at synkopetiden begynner ca. år 500 e.Kr., men sluttidspunktet settes av noen til ca. 800 e.Kr. (bl.a. Didrik Arup Seip), av andre til ca. 700 e.Kr. (bl.a. Gustav Indrebø). Navnet på perioden er dannet av ordet synkope, et foreldet ord for 'vokalbortfall'. (I dag bruker vi betegnelsen apokope.)

Synkopetiden – yngre urnordisk – sproghistorisk betegnelse for perioden 500-700 i slutningen af urnordisk hvor det norrøne sprog undergik en udtaleforvandling: synkopen.

Synkopetiden er den delen av norsk språkhistorie som ligger mellom urnordisk og norrønt (gammelnordisk). Det er allmenn enighet om at synkopetiden begynner ca. år 500 e.Kr., men sluttidspunktet settes av noen til ca. 800 e.Kr. (bl.a. Didrik Arup Seip), av andre til ca. 700 e.Kr. (bl.a. Gustav Indrebø). Navnet på perioden er dannet av ordet synkope, et foreldet ord for 'vokalbortfall'. (I dag bruker vi betegnelsen apokope.)

Synkopetiden – yngre urnordisk – sproghistorisk betegnelse for perioden 500-700 i slutningen af urnordisk hvor det norrøne sprog undergik en udtaleforvandling: synkopen.