Reformasjonen var en religiøs omveltning fra
katolisisme til
protestantisme i deler av Europa på
1500-tallet, utløst av
Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen den
31. oktober 1517. Luther understreket betydningen av den individuelle tro på Kristus i forhold til sakramentene som eneste vei til frelse. Han plasserte mennesket mer i direkte relasjon til Gud enn hva man gjorde i den katolske kirke. Reformasjonen spredte seg etterhvert fra
Nord-Tyskland til
Skandinavia,
Sveits og
Frankrike. I
England oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etterhvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet. Ideen ble begjærlig grepet av en rekke nordeuropeiske monarker, da den sammenfalt med ideen om det kongelige enevelde.