Pigghuder er en av de klarest avgrensete
dyregruppene: De har et helt sett med egenskaper som hver for seg hadde vært unik nok til å gi
gruppen en særstilling blant dyr. De viktigste av disse trekkene er:
- «Femkantethet» eller femstrålet symmetri, med bl.a. fem armer. – Larvene er fortsatt tosidig symmetrisk bygd, men i løpet av en metamorfose blir de til femkantede dyr med en asymmetrisk indre bygning.
- Bindevev kan aktivt gjøres stivt. – Ved en enkel nerveimpuls kan bindevevet stivne, en unik «oppfinnelse» som sparer mye energi fordi det ikke må brukes muskelkraft for å holde armene i posisjon. Siden pigghudenes opprinnelige form for næringsopptak er filtrering, må armene ofte holdes stille mot strømningen i lange perioder.
- Kroppshulen (coelomet) danner flere komplekse væskefylte kanalsystemer. – Systemene består av ringkanaler, radialkanalene (i de fem armene), langskanaler og diverse blærer. Det såkalte ambulakralsystemet har bevegelse, åndedrett, ernæring, sansing og ekskresjon som oppgaver. Det danner bl.a. små «føtter» eller tentakler på armene. Hemalsystemet overtar funksjonen av et blodkarsystem. Gjennom én eller flere silplater (madreporplater) står kanalsystemet i forbindelse med det omgivende vannet.
- Tre nervesystemer. – Disse er uavhengige av hverandre og ligger på hhv. munnsiden (et sansende og et bevegende nervesystem) og på den motsatte siden (et ytterligere bevegende nervesystem).
- Et indre skjelett av kalk med pigger. – Dette ligger bak gruppens norske og vitenskapelige navn (Echinodermata; gresk εχίνος [echinos] = «pinnsvin», δέρμα [derma] = «hud»). Kalkskjelettets mikroskopiske struktur er forskjellig fra kalkdannelsene hos andre dyregrupper, så de kan kjennes igjen i fossilførende lag. Dessuten befinner det seg under huden og er således en form for et indre skjelett selv om det ved første øyekast kan fremstå som et ytre. Dette skjelettet er modifisert til uilke former og funksjoner hos de ulike grupper. Flere arter sjøpølser har imidlertid mistet kalkskjelettet.
