Oksidasjonstall brukes som et hjelpemiddel for å holde orden på overføringen av elektroner i det vi kaller for en redoksreaksjon. Oksidasjonstallet til et atom defineres som ladningen atomet ville ha hatt hvis alle dets bindinger er fullstendig ioniske dvs. bindingsorbitalene forskjøvet mot det ene atomet. Oksidasjonstallet utrykkes relativt til det fri grunnstoffet som får oksidasjonstall 0. I kjemiske forbindelser får atomært hydrogen oksidasjonstall 0, hydrogenionet oksidasjonstallet +1, ioneformen av oksygen (O2-) blir -2 (unntatt peroksider hvor det blir -1). Molekylært oksygen har oksidasjonstall -4 dvs. fire elektroner må tilføres for å gjøre molekylet ionisk. Enkle ioner som f.eks. K+ får oksidasjonstall som tilsvarer ioneladningen. For elektrisk nøytrale molekyler blir summen av oksidasjonstallene lik 0, og er det et ion blir det lik ionets ladning. Oksidasjonstallet til karbon vil således endre seg avhengig av hvor mange hydrogen og oksygen som er bundet.

Oksidasjonstall brukes som et hjelpemiddel for å holde orden på overføringen av elektroner i det vi kaller for en redoksreaksjon. Oksidasjonstallet til et atom defineres som ladningen atomet ville ha hatt hvis alle dets bindinger er fullstendig ioniske dvs. bindingsorbitalene forskjøvet mot det ene atomet. Oksidasjonstallet utrykkes relativt til det fri grunnstoffet som får oksidasjonstall 0. I kjemiske forbindelser får atomært hydrogen oksidasjonstall 0, hydrogenionet oksidasjonstallet +1, ioneformen av oksygen (O2-) blir -2 (unntatt peroksider hvor det blir -1). Molekylært oksygen har oksidasjonstall -4 dvs. fire elektroner må tilføres for å gjøre molekylet ionisk. Enkle ioner som f.eks. K+ får oksidasjonstall som tilsvarer ioneladningen. For elektrisk nøytrale molekyler blir summen av oksidasjonstallene lik 0, og er det et ion blir det lik ionets ladning. Oksidasjonstallet til karbon vil således endre seg avhengig av hvor mange hydrogen og oksygen som er bundet.