En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie. Nasjonalstaten oppstår som idè etter den franske revolusjon, og tankegangen bak denne idéen kan finnes hos den politiske filosofen Montesquieu (1689-1755). Tanken bak nasjonalstaten er at et folk (en nasjon) selv råder for sitt territorium Dette tar et oppgjør med opplysningstidens dynastiske enevoldsstat, som mer eller mindre var eid av suverenen eller fyrsten. Nasjonalstaten som idé knyttes til folkesuverenitetsprinsippet slik det defineres hos Rousseau. Dermed er det også en nær sammenheng mellom tanken om nasjonalstaten og tanken om demokrati og parlamentarisme. Idealet får også næring fra Herder og hans folkekultur-tanke.

Ein nasjonalstat er ein stat der folkesetnaden utgjer éi einsarta språkleg og kulturell gruppa med sams soga, det som etnos-definisjonen kallar ein nasjon. Endå dette slaget stat har vore halde som idealstaten av nasjonsbyggjarar oppgjennom dei siste hundreåra, finst det knappast døme på nokon slik einsarta stat. Det næraste me kjem er Island, som ikkje har nokon språkleg minoritet. Etter Island plar ein rekna Portugal og Japan som tilnærma nasjonalstatar (jamvel om urfolket ainu held til i Japan). Dessutan kunne Somalia kanskje høva, dersom landet hadde hatt ein sentraladministrasjon.

En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie. Nasjonalstaten oppstår som idè etter den franske revolusjon, og tankegangen bak denne idéen kan finnes hos den politiske filosofen Montesquieu (1689-1755). Tanken bak nasjonalstaten er at et folk (en nasjon) selv råder for sitt territorium Dette tar et oppgjør med opplysningstidens dynastiske enevoldsstat, som mer eller mindre var eid av suverenen eller fyrsten. Nasjonalstaten som idé knyttes til folkesuverenitetsprinsippet slik det defineres hos Rousseau. Dermed er det også en nær sammenheng mellom tanken om nasjonalstaten og tanken om demokrati og parlamentarisme. Idealet får også næring fra Herder og hans folkekultur-tanke.

Ein nasjonalstat er ein stat der folkesetnaden utgjer éi einsarta språkleg og kulturell gruppa med sams soga, det som etnos-definisjonen kallar ein nasjon. Endå dette slaget stat har vore halde som idealstaten av nasjonsbyggjarar oppgjennom dei siste hundreåra, finst det knappast døme på nokon slik einsarta stat. Det næraste me kjem er Island, som ikkje har nokon språkleg minoritet. Etter Island plar ein rekna Portugal og Japan som tilnærma nasjonalstatar (jamvel om urfolket ainu held til i Japan). Dessutan kunne Somalia kanskje høva, dersom landet hadde hatt ein sentraladministrasjon.