Mensjeviker (av mensjevik - "minoritetsman") kallades en minoritets-grupp av icke-leninister inom Rysslands socialdemokratiska arbetareparti efter splittringen av partiet 1903. Mensjevikerna förespråkade, till skillnad från de revolutionära bolsjevikerna, att arbetarklassen genom sitt numerära överläge skulle ta makten i ett parlamentariskt system.

Mensjevikene (russisk: Меньшевики) var en fraksjon av den russiske revolusjonsbevegelsen som dukket opp i 1903 etter en krangel mellom Vladimir Lenin og Julius Martov, begge medlemmer av det russiske sosial-demokratiske arbeiderparti. På den andre kongressen til partiet i London i 1903 argumenterte Lenin for et mindre parti av profesjonelle revolusjonære med en stor gruppe av sympatisører og støttespillere utenfra partiet. Martov var uenig og mente at det var bedre å ha et stort parti av aktivister. En majoritet av partiets medlemmer, inkludert Fedor Dan, var enig med Martov og dannet mensjevikene, mens Lenins fraksjon ble kjent som bolsjevikene. Selv om en majoritet av partiets medlemmer var enig med Martov, dannet de en minoritet i partiets lederskap, derfor kommer mensjevik fra det russiske ordet men'shinstvo («minoritet»), mens bolsjevikene kommer fra bol'shinstvo («majoritet»).

Mensjevik (af russisk: меньшинство "men'shinstvo" eller "minoritet") kaldtes de russiske socialdemokrater og marxistisk orienterede socialister, som af forskellige mere eller mindre tilfældige grunde udgjore et stort mindretal ved en afstemning under det alrussiske socialdemokratiske arbejderpartis anden kongres i Brussel i Belgien i juli og august 1903.

Mensjevik er ei nemning for dei medlemene i Russlands Sosialdemokratiske Arbeidarparti RSDRP/RSDAP som var usamde med Vladimir Lenin om korleis partiet skulle fungere. Mensjevikane meinte det tilbakeliggjande jordbrukslandet Russland, styrt av ein eineveldig tsar og utan demokratiske tradisjonar, på ingen måte var modent for sosialisme. Dermed var dei russiske sosialdemokratane si oppgåve å hjelpe den liberale opposisjonen med å opprette eit borgarleg demokrati, og straks dette var oppretta å fungere som ein sosialdemokratisk opposisjon innanfor dette og byggje opp ei sterk fagrørsle etter kvart som industriarbeidarklassen voks. Altså gå i fotspora til den sentral- og vesteuropeiske arbeidarrørsla, som mensjevikane kjende seg sterkt knytta til.

Mensjeviker (av mensjevik - "minoritetsman") kallades en minoritets-grupp av icke-leninister inom Rysslands socialdemokratiska arbetareparti efter splittringen av partiet 1903. Mensjevikerna förespråkade, till skillnad från de revolutionära bolsjevikerna, att arbetarklassen genom sitt numerära överläge skulle ta makten i ett parlamentariskt system.

Mensjevikene (russisk: Меньшевики) var en fraksjon av den russiske revolusjonsbevegelsen som dukket opp i 1903 etter en krangel mellom Vladimir Lenin og Julius Martov, begge medlemmer av det russiske sosial-demokratiske arbeiderparti. På den andre kongressen til partiet i London i 1903 argumenterte Lenin for et mindre parti av profesjonelle revolusjonære med en stor gruppe av sympatisører og støttespillere utenfra partiet. Martov var uenig og mente at det var bedre å ha et stort parti av aktivister. En majoritet av partiets medlemmer, inkludert Fedor Dan, var enig med Martov og dannet mensjevikene, mens Lenins fraksjon ble kjent som bolsjevikene. Selv om en majoritet av partiets medlemmer var enig med Martov, dannet de en minoritet i partiets lederskap, derfor kommer mensjevik fra det russiske ordet men'shinstvo («minoritet»), mens bolsjevikene kommer fra bol'shinstvo («majoritet»).

Mensjevik (af russisk: меньшинство "men'shinstvo" eller "minoritet") kaldtes de russiske socialdemokrater og marxistisk orienterede socialister, som af forskellige mere eller mindre tilfældige grunde udgjore et stort mindretal ved en afstemning under det alrussiske socialdemokratiske arbejderpartis anden kongres i Brussel i Belgien i juli og august 1903.

Mensjevik er ei nemning for dei medlemene i Russlands Sosialdemokratiske Arbeidarparti RSDRP/RSDAP som var usamde med Vladimir Lenin om korleis partiet skulle fungere. Mensjevikane meinte det tilbakeliggjande jordbrukslandet Russland, styrt av ein eineveldig tsar og utan demokratiske tradisjonar, på ingen måte var modent for sosialisme. Dermed var dei russiske sosialdemokratane si oppgåve å hjelpe den liberale opposisjonen med å opprette eit borgarleg demokrati, og straks dette var oppretta å fungere som ein sosialdemokratisk opposisjon innanfor dette og byggje opp ei sterk fagrørsle etter kvart som industriarbeidarklassen voks. Altså gå i fotspora til den sentral- og vesteuropeiske arbeidarrørsla, som mensjevikane kjende seg sterkt knytta til.