Lingvistikk er det
vitenskapelige studiet av naturlige
språk og tale. Et annet navn på lingvistikk er
språkvitenskap. Utøvere av lingvistikk kalles lingvister. Begrepet lingvist blir av og til feilaktig brukt om en
polyglott, altså en som snakker flere språk, men en lingvist trenger ikke nødvendigvis snakke flere språk. Det er to viktige skillelinjer innen lingvistikken:
- Teoretisk vs. anvendt: Teoretisk lingvistikk eller almen språkvitenskap handler om prinsipper for beskrivelse av forskjellige språk og universelle aspekter ved språk; anvendt lingvistikk, eller anvendt språkvitenskap søker anvendelse av slike teorier på praktiske problemer, slik som pedagogikk, taleteknologi eller taleterapi.
- Autonom vs. kulturell (disse termene er ikke veletablerte, men det finnes ikke gode alternativer): Autonom lingvistikk studerer språk og deres egenskaper i abstraksjon fra mange aspekter ved daglig språkbruk. Dette er omtrent det Saussure kalte langue, og Chomsky har kalt I[nternal]-language. Kulturell lingvistikk befatter seg med det Saussure kalte parole, og Chomsky har kalt E[xternal]-language, nemlig språk som et fenomen som eksisterer uavhengig av den enkelte språkbruker: Man studerer altså dets sosiale funksjon, eller hvordan språkbruk passer inn i en videre kontekst av menneskelig atferd.
