Lekmannsbevegelser er bevegelser og strømninger i norsk kirkeliv som drives av lekmenn, det vil si predikanter uten presteutdannelse. Bevegelsen oppstod i Norge helt på slutten av 1700-tallet, blant annet med Hans Nielsen Hauge, og ble fra 1850-årene organisert i indremisjonsforeninger. Lekmannsbevegelsene i Norge inkluderer blant annet Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Pinsebevegelsen, Filadelfiameningheten og Læstadianismen, men danner også grunnlaget for  Det Norske Misjonsselskap, Det norske lutherske Indremisjonsselskap, Det Vestlandske Indremisjonsforbund, Norsk Luthersk Misjonssamband og andre frivillige kristelige organisasjoner.

Lekmannsbevegelser er bevegelser og strømninger i norsk kirkeliv som drives av lekmenn, det vil si predikanter uten presteutdannelse. Bevegelsen oppstod i Norge helt på slutten av 1700-tallet, blant annet med Hans Nielsen Hauge, og ble fra 1850-årene organisert i indremisjonsforeninger. Lekmannsbevegelsene i Norge inkluderer blant annet Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Pinsebevegelsen, Filadelfiameningheten og Læstadianismen, men danner også grunnlaget for  Det Norske Misjonsselskap, Det norske lutherske Indremisjonsselskap, Det Vestlandske Indremisjonsforbund, Norsk Luthersk Misjonssamband og andre frivillige kristelige organisasjoner.