מילון אונליין

  חיפוש ברשת      מילון      חיפוש בפורום

 

legitimitet – מילון אנגלי-עברי

לצערנו, לא נמצאו תוצאות בעברית עבור "legitimitet"
Svenska Wikipedia – den fria encyklopedinהורד מילון בבילון 9 למחשב שלך
Legitimitet
Legitimitet, juridiskt och sociologiskt begrepp, avlett av "legitim", från latin lex legitimus, lag lagar; egenskapen av laglighet eller rättelighet i något.

Se mer på Wikipedia.οrg…


© Den här artikeln använder material från Wikipedia® och är licensierad enligt GNU Free Documentation License
Norsk Wikipedia (Bokmål og Riksmål) – Den frie encyklopediהורד מילון בבילון 9 למחשב שלך
Legitimitet
Legitimitet (fra latin legitimare) er grunnlaget for den type politisk makt som blir utøvd både med en bevissthet fra myndighetenes side om at de har rett til å styre og med en tilsvarende folkelig anerkjennelse av de styrende som autoritet, altså som en legitim makt. Begrepet legitimitet gjelder altså den prosess eller det bånd som et sosialt system rettferdiggjøres gjennom av sine medlemmer, slik at de styrende gis rett til å utøve makt av de styrte. Mens autoritet referer til en spesiell posisjon, så henviser begrepet legitimitet til hele systemet av myndigheter.

Les mer på Wikipedia.org...


© Denne artikkelen bruker innhold fra Wikipedia® og er lisensiert av GNU Free Documentation License
Dansk Wikipedia - den frie encyklopædiהורד מילון בבילון 9 למחשב שלך
Legitimitet
Legitimitet (fra latin legitimare) er grundlaget for den type politisk magt, Det bliver udøvet
  • både med en bevidsthed fra myndighedernes side om at de har ret til at styre
  • og med en tilsvarende folkelig anerkendelse af de styrende som autoritet, altså som en legitim magt.

Se mere på Wikipedia.org...


© Denne artikel bruger materiale fra Wikipedia® og er givet i licens under GNU Free Documentation License og Creative Commons Attribution-ShareAlike
Stora svensk-interlingua ordbokenהורד מילון בבילון 9 למחשב שלך
legitimitet

Nynorsk Wikipedia - Den frie encyklopediהורד מילון בבילון 9 למחשב שלך
Legitimitet
Legitimitet er i statsvitskapen eit uttrykk for at folket har ei subjektiv kjensla av at dei som styrer i landet har retten til å styra, og at deira lover og vedtak skal lydast. Dette skil seg altso frå legalitet som krev at styret skal fylgja somme fastslegne reglar, det skil seg òg frå folkesuverenitetsprinsippet, som krev eit slag objektiv legitimitet, ved at all legitim autoritet må koma frå «folket». I røynda kan både demokrati og diktatur ha som legitimitet, med di det finst fleire måtar regime kan legitimera styret sitt på:
  • Demokratisk legitimitetstyremaktene styrer for di dei har ein viss oppslutnad i folkesetnaden frå demokratiske, frie, opne og rettferdige val. Den demokratiske legitimiteten vert gjerne kalla for eit «folkeleg mandat» i norsk politikk.
  • Legal eller rasjonell legitimitet - styremakta er underlagd og fylgjer strengt gjevne lover som er haldne for å vera rasjonelle. Slik legitimitet finn me i byråkrati.
  • Tradisjonell legitimitet - ein konge eller liknande styrer for di det alltid har vore slik i landet.
  • Karismatisk legitimitet - ein person er tiltrudd styremakt for di han har serlege takande personlege eigenskapar og karisma. Slik legitimitet er gjerne knytt til eitt einskildindivid, og dersom regimet held fram når denne personen døyr eller gjev frå seg styringa av annan grunn, må regimet gjevast tradisjonell legitimitet.
  • Ideologisk legitimitet - ein person eller ei gruppa personar styrer med grunn i ein ideologi. Slik som at diktaturet er grunngjeve i kommunismen.
  • Religiøs legitimet - dei styrande hevdar dei er innsette av Gud, eller dei hevdar deira styre er i tråd med dei religiøse lovene.

Les mer på Wikipedia.org...


© Denne artikkelen bruker innhold fra Wikipedia® og er lisensiert av GNU Free Documentation License

legitimitet – מילון אנגלי-אנגלי

לצערנו, לא נמצאו תוצאות באנגלית עבור "legitimitet"
Svenska Wikipedia – den fria encyklopedinהורד מילון בבילון 9 למחשב שלך
Legitimitet
Legitimitet, juridiskt och sociologiskt begrepp, avlett av "legitim", från latin lex legitimus, lag lagar; egenskapen av laglighet eller rättelighet i något.

Se mer på Wikipedia.οrg…


© Den här artikeln använder material från Wikipedia® och är licensierad enligt GNU Free Documentation License
Norsk Wikipedia (Bokmål og Riksmål) – Den frie encyklopediהורד מילון בבילון 9 למחשב שלך
Legitimitet
Legitimitet (fra latin legitimare) er grunnlaget for den type politisk makt som blir utøvd både med en bevissthet fra myndighetenes side om at de har rett til å styre og med en tilsvarende folkelig anerkjennelse av de styrende som autoritet, altså som en legitim makt. Begrepet legitimitet gjelder altså den prosess eller det bånd som et sosialt system rettferdiggjøres gjennom av sine medlemmer, slik at de styrende gis rett til å utøve makt av de styrte. Mens autoritet referer til en spesiell posisjon, så henviser begrepet legitimitet til hele systemet av myndigheter.

Les mer på Wikipedia.org...


© Denne artikkelen bruker innhold fra Wikipedia® og er lisensiert av GNU Free Documentation License
Dansk Wikipedia - den frie encyklopædiהורד מילון בבילון 9 למחשב שלך
Legitimitet
Legitimitet (fra latin legitimare) er grundlaget for den type politisk magt, Det bliver udøvet
  • både med en bevidsthed fra myndighedernes side om at de har ret til at styre
  • og med en tilsvarende folkelig anerkendelse af de styrende som autoritet, altså som en legitim magt.

Se mere på Wikipedia.org...


© Denne artikel bruger materiale fra Wikipedia® og er givet i licens under GNU Free Documentation License og Creative Commons Attribution-ShareAlike
Stora svensk-interlingua ordbokenהורד מילון בבילון 9 למחשב שלך
legitimitet

Nynorsk Wikipedia - Den frie encyklopediהורד מילון בבילון 9 למחשב שלך
Legitimitet
Legitimitet er i statsvitskapen eit uttrykk for at folket har ei subjektiv kjensla av at dei som styrer i landet har retten til å styra, og at deira lover og vedtak skal lydast. Dette skil seg altso frå legalitet som krev at styret skal fylgja somme fastslegne reglar, det skil seg òg frå folkesuverenitetsprinsippet, som krev eit slag objektiv legitimitet, ved at all legitim autoritet må koma frå «folket». I røynda kan både demokrati og diktatur ha som legitimitet, med di det finst fleire måtar regime kan legitimera styret sitt på:
  • Demokratisk legitimitetstyremaktene styrer for di dei har ein viss oppslutnad i folkesetnaden frå demokratiske, frie, opne og rettferdige val. Den demokratiske legitimiteten vert gjerne kalla for eit «folkeleg mandat» i norsk politikk.
  • Legal eller rasjonell legitimitet - styremakta er underlagd og fylgjer strengt gjevne lover som er haldne for å vera rasjonelle. Slik legitimitet finn me i byråkrati.
  • Tradisjonell legitimitet - ein konge eller liknande styrer for di det alltid har vore slik i landet.
  • Karismatisk legitimitet - ein person er tiltrudd styremakt for di han har serlege takande personlege eigenskapar og karisma. Slik legitimitet er gjerne knytt til eitt einskildindivid, og dersom regimet held fram når denne personen døyr eller gjev frå seg styringa av annan grunn, må regimet gjevast tradisjonell legitimitet.
  • Ideologisk legitimitet - ein person eller ei gruppa personar styrer med grunn i ein ideologi. Slik som at diktaturet er grunngjeve i kommunismen.
  • Religiøs legitimet - dei styrande hevdar dei er innsette av Gud, eller dei hevdar deira styre er i tråd med dei religiøse lovene.

Les mer på Wikipedia.org...


© Denne artikkelen bruker innhold fra Wikipedia® og er lisensiert av GNU Free Documentation License




© 2007 מילון G בבילון אונליין - נתמך ע"י מילון בבילון 9