En ionebinding inntreffer mellom to atomer (ofte mellom et metall og et ikke-metall) som har en elektronegativitetsverdi-differanse større enn 1,7. Det som skjer når to atomer inngår en ionebinding er at det ene atomet tar opp et eller flere elektroner ifra det andre atomet, slik at begge atomene får oppfylt oktettregelen. Dette fører til at atomene får forskjellige totalladninger, det ene atomet blir positivt og det andre negativt. Denne ladningsforskjellen fører til at de «slår seg sammen» i en binding.

Ionebinding er kjemisk binding mellom to grunnstoff med ulik elektronegativitet. Denne typen binding skjer mellom metall og ikkje-metall. Atoma må få eller mista elektron slik at dei vert ion før bindinga skjer. Ion med motsett ladning tiltrekk kvarandre. Metallionet er positivt. Det andre ionet er negativt.

En ionebinding inntreffer mellom to atomer (ofte mellom et metall og et ikke-metall) som har en elektronegativitetsverdi-differanse større enn 1,7. Det som skjer når to atomer inngår en ionebinding er at det ene atomet tar opp et eller flere elektroner ifra det andre atomet, slik at begge atomene får oppfylt oktettregelen. Dette fører til at atomene får forskjellige totalladninger, det ene atomet blir positivt og det andre negativt. Denne ladningsforskjellen fører til at de «slår seg sammen» i en binding.

Ionebinding er kjemisk binding mellom to grunnstoff med ulik elektronegativitet. Denne typen binding skjer mellom metall og ikkje-metall. Atoma må få eller mista elektron slik at dei vert ion før bindinga skjer. Ion med motsett ladning tiltrekk kvarandre. Metallionet er positivt. Det andre ionet er negativt.