En forskrift er en rettslig bindende regulering som må ha hjemmel i lov. Forskrifter gis som regel av Kongen i statsråd eller et departement, alt etter hva den aktuelle lovhjemmelen bestemmer. Forskrifter må ha hjemmel i gyldig lov, og kan i likhet med lover ikke gis tilbakevirkende kraft. Forskriften må holde seg innenfor lovhjemmelen, og må ikke være i strid med andre lover; i så fall vil den ikke kunne gjøres gjeldende. I tillegg må forskriften kunngjøres for å ha rettslig virkning.

Ei forskrift (på nynorsk også kalla føresegn) er ei rettsleg bindande regulering som må ha heimel i formell lov. Forskrifter blir i utgangspunktet gitt av Kongen i statsråd eller eit departement, alt etter kva den aktuelle lova seier. Men retten til å gje forskrift kan delegerast til andre, så som kommunar og private rettssubjekt som Det norske Veritas.

En forskrift er en rettslig bindende regulering som må ha hjemmel i lov. Forskrifter gis som regel av Kongen i statsråd eller et departement, alt etter hva den aktuelle lovhjemmelen bestemmer. Forskrifter må ha hjemmel i gyldig lov, og kan i likhet med lover ikke gis tilbakevirkende kraft. Forskriften må holde seg innenfor lovhjemmelen, og må ikke være i strid med andre lover; i så fall vil den ikke kunne gjøres gjeldende. I tillegg må forskriften kunngjøres for å ha rettslig virkning.

Ei forskrift (på nynorsk også kalla føresegn) er ei rettsleg bindande regulering som må ha heimel i formell lov. Forskrifter blir i utgangspunktet gitt av Kongen i statsråd eller eit departement, alt etter kva den aktuelle lova seier. Men retten til å gje forskrift kan delegerast til andre, så som kommunar og private rettssubjekt som Det norske Veritas.