Folkloristikk er den akademiske betegnelsen på faget som tidligere også var omstalt som folkeminnevitenskap eller folkeminnegransking. Det var det romantiske syn, som, via Herder, ledet til oppfattelsen av studieobjektet «folkeminner», og som i hovedsak rommet allmuens dikteriske frembringelser slik disse var overlevert fra en generasjon til den neste.

Folkloristikk er studiet av ikkje-materiell folkekultur, som regel i eit historisk perspektiv, slik som forteljingar, skikkar og trusførestellingar. Den folkloristiske forskinga har i hovudsak vore fokusert på eldre folkeeventyr, myter, segner og balladar, men i den seinare tida har faget utvikla seg til å handle om notidig kultur i større grad, til dømes vitsar, gåter, UFO-historier, massemedia, kulturmangfald og andre folkelege kulturuttrykk og tradisjonar.

Folkloristikk er den akademiske betegnelsen på faget som tidligere også var omstalt som folkeminnevitenskap eller folkeminnegransking. Det var det romantiske syn, som, via Herder, ledet til oppfattelsen av studieobjektet «folkeminner», og som i hovedsak rommet allmuens dikteriske frembringelser slik disse var overlevert fra en generasjon til den neste.

Folkloristikk er studiet av ikkje-materiell folkekultur, som regel i eit historisk perspektiv, slik som forteljingar, skikkar og trusførestellingar. Den folkloristiske forskinga har i hovudsak vore fokusert på eldre folkeeventyr, myter, segner og balladar, men i den seinare tida har faget utvikla seg til å handle om notidig kultur i større grad, til dømes vitsar, gåter, UFO-historier, massemedia, kulturmangfald og andre folkelege kulturuttrykk og tradisjonar.