Folkemusikk, i begrepets opprinnelige meningen, er musikk av og for folket. Med folket menes folk flest eller det brede lag av folket. Folkemusikk var delt og utøvd av hele samfunnet, og ikke av kun et bestemt samfunnslag eller utelukkende av profesjonelle utøvere. I alle kulturer var det likevel slik at de beste utøverne var så etterspurte at de nærmest kunne leve av utkommet. I India er folkemusikerne nærmest en egen kaste fra gammelt av, spesielt sitar- og tabla-utøverne. I Norge kunne de beste spelemennene være tilsvarende anerkjente. Noen, som Myllarguten, var så etterspurte at de nesten fikk for mye av det gode. Til gjengjeld fikk slike utøvere god støtte i sine egne bygder.

«Folkemusikk» er ein sjanger eller eit sett av sjangerar som kan definerast på ulik måte, anten med omsyn til musikalsk stil, sjanger, funksjon, bruk, traderingsmåte (munnleg overlevering), framføring, sosiologiske eller etniske kriterier. Mange stader kan omgrepet nyttast om dei musikalske preferansane som dominerer over tid hjå dei breie lag av folket, medan det i norsk samanheng heller står for dei stiluttrykka som er eller har vore rekna som typiske eller unike for ulike regionar i Noreg gjennom tidene.

Folkemusikk, i begrepets opprinnelige meningen, er musikk av og for folket. Med folket menes folk flest eller det brede lag av folket. Folkemusikk var delt og utøvd av hele samfunnet, og ikke av kun et bestemt samfunnslag eller utelukkende av profesjonelle utøvere. I alle kulturer var det likevel slik at de beste utøverne var så etterspurte at de nærmest kunne leve av utkommet. I India er folkemusikerne nærmest en egen kaste fra gammelt av, spesielt sitar- og tabla-utøverne. I Norge kunne de beste spelemennene være tilsvarende anerkjente. Noen, som Myllarguten, var så etterspurte at de nesten fikk for mye av det gode. Til gjengjeld fikk slike utøvere god støtte i sine egne bygder.

«Folkemusikk» er ein sjanger eller eit sett av sjangerar som kan definerast på ulik måte, anten med omsyn til musikalsk stil, sjanger, funksjon, bruk, traderingsmåte (munnleg overlevering), framføring, sosiologiske eller etniske kriterier. Mange stader kan omgrepet nyttast om dei musikalske preferansane som dominerer over tid hjå dei breie lag av folket, medan det i norsk samanheng heller står for dei stiluttrykka som er eller har vore rekna som typiske eller unike for ulike regionar i Noreg gjennom tidene.