Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som Solen beveger seg over i løpet av året. Den ligger i baneplanet for jordbanen rundt solen. Siden jordens poler er skråstilt i forhold til ekliptikken, har solen i senit, sett fra ekvator en vandring fra loddrett over hodet ved vårjevndøgn og høstjevndøgn til ca. 13,6 grader nord eller syd. Solen blir da i senit over Krepsens vendekrets i nord ved sommersolverv og Stenbukkens vendekrets i sør ved vårt vintersolverv.

Ekliptikken er den tilsynelatande stigen Sola følgjer over himmelen gjennom året. Høgda til ekliptikken på himmelen varierer gjennom året grunna jordas aksehelning. Ekvatorialplanet til Jorda er ikkje parallellt med ekliptikken, men har ei helning på 23,5° i forhold.

Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som Solen beveger seg over i løpet av året. Den ligger i baneplanet for jordbanen rundt solen. Siden jordens poler er skråstilt i forhold til ekliptikken, har solen i senit, sett fra ekvator en vandring fra loddrett over hodet ved vårjevndøgn og høstjevndøgn til ca. 13,6 grader nord eller syd. Solen blir da i senit over Krepsens vendekrets i nord ved sommersolverv og Stenbukkens vendekrets i sør ved vårt vintersolverv.

Ekliptikken er den tilsynelatande stigen Sola følgjer over himmelen gjennom året. Høgda til ekliptikken på himmelen varierer gjennom året grunna jordas aksehelning. Ekvatorialplanet til Jorda er ikkje parallellt med ekliptikken, men har ei helning på 23,5° i forhold.