En tradisjonell
dampmaskin er en
stempelmotor som blir drevet av
damp som er satt under
trykk.
Franskmannen Denis Papin fant ut at når
vann varmes opp, utvider det seg, før det blir så varmt at det går over til damp. Når denne dampen avkjøles, går den tilbake til vann igjen. Oppvarmings- og avkjølingsprosessen skjer på hver sin side av et
stempel plassert i en
sylinder, slik at dette stempelet blir drevet frem og tilbake. De teoretiske prinsippene bak dampmaskinen faller inn under
termodynamikken, som er en gren av
fysikken. Dampmaskinen ble kraftig forbedret etter at
James Watt oppfant sleidstyringen, som styrte dampen vekselvis foran og bak
stempelet. Dermed ble stempelet ikke bare skjøvet frem ved hjelp av dampkraft, men også dyttet tilbake - dette førte til langt jevnere gange, og dermed en mer pålitelig maskin. Watts dampmaskin ble
patentert i
1769, og la grunnlaget for
den industrielle revolusjon.