Døgn (fra norrønt) er en grunnleggende astronomisk tidsenhet. Der opererer man med et sant soldøgn, middelsoldøgnet (24 timer) og stjernedøgnet (23 timer, 56 minutter og 4 sekunder). Døgn, i tillegg til å være en tidsenhet av nevnt varighet, kan også bety et 24 timer langt tidsintervall med start kl. 00:00 og slutt 24:00 (også kalt kalenderdøgn).

Et døgn er en periode på 24 timer. På oldnordisk hed døgnet solarhringr, sol-ring. "Solringen" var delt i áttir, ottendedele.

Døgn (frå norrønt) er ei grunnleggande astronomisk tidseining. Der opererar ein med eit sant soldøgn, middelsoldøgn (24 timar) og stjernedøgnet (23 timar, 56 minutt og 4 sekund). Døgn, i tillegg til å vera ei tidseining av nemnd utstrekning, kan også tyde eit 24 timar langt tidsintervall med start kl. 00:00 og slutt 24:00 (også kalla kalenderdøgn).

Døgn (fra norrønt) er en grunnleggende astronomisk tidsenhet. Der opererer man med et sant soldøgn, middelsoldøgnet (24 timer) og stjernedøgnet (23 timer, 56 minutter og 4 sekunder). Døgn, i tillegg til å være en tidsenhet av nevnt varighet, kan også bety et 24 timer langt tidsintervall med start kl. 00:00 og slutt 24:00 (også kalt kalenderdøgn).

Et døgn er en periode på 24 timer. På oldnordisk hed døgnet solarhringr, sol-ring. "Solringen" var delt i áttir, ottendedele.

Døgn (frå norrønt) er ei grunnleggande astronomisk tidseining. Der opererar ein med eit sant soldøgn, middelsoldøgn (24 timar) og stjernedøgnet (23 timar, 56 minutt og 4 sekund). Døgn, i tillegg til å vera ei tidseining av nemnd utstrekning, kan også tyde eit 24 timar langt tidsintervall med start kl. 00:00 og slutt 24:00 (også kalla kalenderdøgn).