Botanikk er læren om planter, og utgjør dermed ett av biologiens fagområder. I og med at betydningen av ordet plante har vært nokså skiftende, er det ikke enkelt å avgrense fagfeltet. I dag regnes f.eks. studiet av sopp av mange ikke lenger til botanikken (se mykologi), mens studiet av encellede alger også faller innenfor mikrobiologien. Oftest vil man regne botanikken som studiet av landplanter og alger. Studiet omfatter således omlag 400 000 arter, eller om man tar med sopp – mer enn 550 000 arter og deres innbyrdes systematikk.

Botanikk er læra om plantar, og utgjer dermed eit fagområde innan biologi. Ulik bruk av ordet plante gjer at det ikkje er enkelt å avgrensa fagfeltet, og det er over tid og i ulike fagmiljø og -tradisjonar til varierande definisjonar. Botanikk studerer mellom anna korleis plantar veks, omformar næring, formeirer seg, utvikler seg og sjukdommar som kan råka dei. Ei hovudgrein innan botanikk er plantesystematikk.

Botanikk er læren om planter, og utgjør dermed ett av biologiens fagområder. I og med at betydningen av ordet plante har vært nokså skiftende, er det ikke enkelt å avgrense fagfeltet. I dag regnes f.eks. studiet av sopp av mange ikke lenger til botanikken (se mykologi), mens studiet av encellede alger også faller innenfor mikrobiologien. Oftest vil man regne botanikken som studiet av landplanter og alger. Studiet omfatter således omlag 400 000 arter, eller om man tar med sopp – mer enn 550 000 arter og deres innbyrdes systematikk.

Botanikk er læra om plantar, og utgjer dermed eit fagområde innan biologi. Ulik bruk av ordet plante gjer at det ikkje er enkelt å avgrensa fagfeltet, og det er over tid og i ulike fagmiljø og -tradisjonar til varierande definisjonar. Botanikk studerer mellom anna korleis plantar veks, omformar næring, formeirer seg, utvikler seg og sjukdommar som kan råka dei. Ei hovudgrein innan botanikk er plantesystematikk.