Song-dynastiet, også skrevet
Sung-dynastiet, var et
kinesisk keiserdynasti som varte fra
960 til
1279. Song-dynastiet ble grunnlagt i 960 etter en lang periode med tronstrid og maktkamper i Kina og gjennomførte en stabilisering av landet. Dets maktperiode regnes som en av de betydeligste kulturperioder i kinesisk historie, ikke minst på grunn av viktige oppfinnelser. Under Song-dynastiet ble
krutt første gang anvendt til militære formål, og både
kompassnål og
kuleramme ble tatt i bruk. Også kunsthistorisk oppfattes Song-tiden som en storhetstid, blant annet fordi landskapsmaleriet da nådde et høydepunkt. Derimot betød perioden en svekkelse av Kinas politiske og militære innflytelse. Dels ble statsstyret preget av konservatisme og mangel på økonomisk sans, dels ble landet for alvor rammet av invasjoner fra fremmede folkeslag. Fra
1120-årene mistet Song-dynastiet reellt makten over Nord-Kina til skiftende invasjonsfolk. Det var også i Song-tiden at mongolene under
Djengis Khan for alvor etablerte seg som stormakt. De erobret først Nord-Kina i
1220-årene og nedkjempet deretter under
Kublai Khan Sør-Kina. Det betød Song-dynastiets endelige undergang.