Norgesveldet betegner
norrøne besittelser underlagt Norges konges rike i
høymiddelalderen. Da Norgesveldet var på sitt største omfattet det øyene i
Vesterhavet hvor folk fra Norge hadde slått seg ned, i tillegg til dagens Norge og landskap i dagens
Sverige. Norgesveldet var et tidvis løst sammenbundet rike av moderlandet og de oversjøiske besittelsene, som i middelalderen mer ble betegnet som norske skattland enn deler av et norsk statsterritorium. Den verdslige makten var på sitt sterkeste på slutten av kong
Håkon Håkonssons regjeringstid (1261). Et viktig element var den kirkelige overhøyheten til
erkebispesetet i
Nidaros fra 1152/3 over hele Norgesveldet, med unntak av
Jamtaland.