Når tunge stjerner eksploderer som supernova, vil det bli restmasse. Er denne resten mellom 1,4 og 2-2,5 solmasser blir den en nøytronstjerne. Denne har typisk diameter mellom 10-20 km, og er liten men svært tung. Hvis den har mer restmasse enn dette så vil den bli et svart hull. Nøytronstjerner består hovedsakelig av nøytroner, derav navnet nøtronstjerne. Nøytronene oppstår når det ikke lenger er mer stråletrykk til å holde partiklene fra hverandre og elektronkreftene ikke klarer å stå imot gravitasjonskreftene lenger. Nøytronstjernene kan forekomme i andre typer, som pulsar, magnetar, rrat og noen teoretiske typer som Q-stjerne, Preonstjerne og kvarkstjerne.

Nøytronstjerner er restane etter ein supernova av ei massiv stjerna av anten type II, type Ib eller type Ic. Modellar tilseier at nøytronstjerner for det meste er samansette av nøytron. Slike stjerner er veldig varme i tråd med Pauli sitt utelukkingsprinsipp av at nøytrona fråstøytar kvarandre. Ei typisk nøytronstjerna har ein masse mellom 1,35 og 2,1 solmassar med ein tilsvarande radius på mellom 20 og 10 km. Nøytronstjerner har soleis ein totaltettleik på mellom 8,4 kg/m³ og 1 kg/m³, noko som er samanliknbart med tettleiken til ein atomkjerne som er på 3 kg/m³. Tettleiken til ei nøytronstjerna aukar med djupn og varierer ifrå under 1 kg/m³ i skorpa til over 6 eller 8 kg/m³ djupare inne.

Når tunge stjerner eksploderer som supernova, vil det bli restmasse. Er denne resten mellom 1,4 og 2-2,5 solmasser blir den en nøytronstjerne. Denne har typisk diameter mellom 10-20 km, og er liten men svært tung. Hvis den har mer restmasse enn dette så vil den bli et svart hull. Nøytronstjerner består hovedsakelig av nøytroner, derav navnet nøtronstjerne. Nøytronene oppstår når det ikke lenger er mer stråletrykk til å holde partiklene fra hverandre og elektronkreftene ikke klarer å stå imot gravitasjonskreftene lenger. Nøytronstjernene kan forekomme i andre typer, som pulsar, magnetar, rrat og noen teoretiske typer som Q-stjerne, Preonstjerne og kvarkstjerne.

Nøytronstjerner er restane etter ein supernova av ei massiv stjerna av anten type II, type Ib eller type Ic. Modellar tilseier at nøytronstjerner for det meste er samansette av nøytron. Slike stjerner er veldig varme i tråd med Pauli sitt utelukkingsprinsipp av at nøytrona fråstøytar kvarandre. Ei typisk nøytronstjerna har ein masse mellom 1,35 og 2,1 solmassar med ein tilsvarande radius på mellom 20 og 10 km. Nøytronstjerner har soleis ein totaltettleik på mellom 8,4 kg/m³ og 1 kg/m³, noko som er samanliknbart med tettleiken til ein atomkjerne som er på 3 kg/m³. Tettleiken til ei nøytronstjerna aukar med djupn og varierer ifrå under 1 kg/m³ i skorpa til over 6 eller 8 kg/m³ djupare inne.