Østromerriket,
Det bysantinske riket eller
Bysants (
lat.:
Imperium Romanum Orientis,
gr.:
Βασιλεία Ῥωμαίων) var den østre av de to delene
Romerriket ble delt inn i som en følge av
keiser Diokletians omfattende administrative reformer. I et hundreår etter Diokletians tid ble fortsatt de to delene ansett som
ett keiserrike, men etter
Theodosius den stores død i
395 ble splittelsen endelig. Østromerriket skulle vise seg å være mer stabilt enn den vestlige delen, og varte i nesten tusen år etter
Vestromerrikets fall i
476.
Justinian Is regjeringstid (som startet i 527) så en rekke ekstensive, men midlertidige, gjenerobringer av Vestromerrikets territorier. Hans
etterfølgere brakte riket inn i en nedgangsperiode det bare så vidt klarte å overleve. Keiserriket så en ny storhetstid mellom slutten av
800-tallet og starten av
1000-tallet hvor mye av tapte territorier ble gjenvunnet. Senere skulle kriger og invasjoner med blant andre
korsfarerne og
osmanerne bringe riket til fall.
Konstantinopel ble inntatt av
sultan Mehmet II i
1453, og med dette ble Østromerriket oppløst.